Rasteplasser med logo
Den første kilometeren av den oppmerkede sykkeltraseen tar oss i overkant av en time, for her er så mange dyr som skal lokkes på og så mange prestekrager og rødkløver som skal plukkes. Tempoet må helt klart opp skal vi komme oss gjennom hele ruta.
Vi tillater oss likevel å ta den lille avstikkeren ned mot Verevågen, en av de eldste havnene på Lista hvor det ligger en sjarmerende rekke av gamle og rustikke sjøboder. Verevågen var en god og svært viktig havn for lokale og tilreisende fiskere. Den fungerte også som nødhavn når det stormet som verst, og ble flittig brukt av losen.
Inntil en av sjøbodene sitter Kirsti, Tore, Bente og Sunniva i solveggen. De er alle lokale og byr på historier om egne besteforeldre som hadde tarerettigheter i Verevågen. Og om flystripa tvers ovenfor den lille vika som tyskerne bygget av treplanker under 2. verdenskrig.
I Verevågen finner vi også en av Vita Velos mange rasteplasser på vei mot Varnes fyr. Disse rasteplassene er tydelig merket med Vita Velo-logoen for å tydeliggjøre skille mellom hva som er offentlig og hva som er privat.
Ytterst på kaien står en Vita Velo-benk hvor du kan sette deg ned og kikke på det rike fuglelivet i Verevågen, hvor særlig vadefugl, ender og skarv dominerer. Her kan du også oppleve magiske lysforhold hvis du er heldig.
Langhus og fallossymbol
Selv tråkker vi videre, og turen går nå gjennom tunene på Stave og Vere hvor det er verdt å merke seg den spesielle bebyggelsen og arkitekturen. På Stave er gårdene organisert i en klynge, derav navnet klyngetun, mens Vere er et typisk rekketun hvor bygningene ligger på rekke og rad langs veien. Karakteristisk for dette området er de mange langhusene, særpreget ved at uthus og innhus er bygd sammen. På denne måten fikk man god varme fra dyra om vinteren. Byggeskikken har røtter helt tilbake til jernalderen, og Lista er et av få steder i Norge hvor denne tradisjonen er såpass godt bevart.
Fra Vere kan du ta en ny avstikker til Vita Velo-rasteplassen på Stavestø. Herfra er det ikke langt til Sausebakk med sine mange gravhauger fra jernalderen. Her finner du også fruktbarhetssymbolet Vanen, eller Pikksteinen som den kalles på folkemunne.
Krigsminner og helleristninger
Etter Stave og Vere sykler vi på asfaltvei opp mot museet på Nordberg fort. Det ble anlagt av den tyske okkupasjonsmakten i 1942. Fortet ligger fantastisk til med panoramautsikt over havet og Listalandet. Her kan du oppleve de originale tyske bygningene, gå på oppdagelsesferd i løpegravene og se rester etter de store kanonene og radaren. Den mest unike bygningen er kantinen med veggmaleriene som forestiller soldat- og sjømannslivet. Maleren var en av de tyske soldatene som tjenestegjorde i leiren.
Ved fortet er også et nyere formidlingsbygg med utstillinger, barneaktiviteter og museumsbutikk.
Vi unner oss en velfortjent svele og en is i museumskafeen, før vi triller nedover turveien mot fornminnefeltet Penne hvor haugevis av restaurerte steingjerder bukter seg rundt i det fantastiske kulturlandskapet. På Jærberget ligger noen av Norges mest berømte helleristninger med 25 skipsfigurer og rundt 70 skålgroper/fordypninger i stein fra bronsealderen.
Litt nedenfor, helt ytterst mot havgapet, finner vi den avsidesliggende og værharde bygda Jølle som har flere fastboende og ferieboliger, egen barnehage, en gård, noen fiskebåter og et arkitektkontor. Her kan vi se mot rullesteinstrendene i sør og de bratte klippestrendene i vest. Her begynner også stigningen opp mot Rudjord, før vi svinger av mot Varnes og fortsetter tre kilometer innover heia.